NASJONALGAVEN

HJEM|SENTER|NASJONALGAVEN
NASJONALGAVEN 2017-06-16T14:31:34+00:00
nasjonalgaven Voksenåsen overrekkes Sverige

NASJONALGAVEN

Under andre verdenskrig mottok Norge en uvurderlig håndsrekning fra vår nærmeste nabo.

I 1944 ble det delt ut over én million suppeporsjoner på 900 steder over hele landet. Utallige lastebillass ble kjørt over grensen og servert til sultne krigsofre i kirkerom og forsamlingshus, med Svenska Margaretakyrkan i Oslo som det mest fremtredende. Våren 1945 var man oppe i 317.000 porsjoner per dag. Hjelpen gikk hovedsakelig til skolebarn og eldre.

Men «svenskesuppen» var ikke alt. Sverige mottok ca. 60 000 flyktninger. 15 000 av disse fikk militær trening i de såkalte «Polititroppene». Disse var med på frigjøringen i 1945.

Mellom 1942 og 1946 samlet broderfolket inn betydelige summer bistandspenger, som gikk til alt fra klær og husly til medisiner og økonomisk støtte til sjømannsfamilier. Den kanskje meste kjente innsatsen var «de hvite bussene», en aksjon ledet av den svenske greven Folke Bernadotte for å redde nordmenn og dansker som satt i tyske konsentrasjonsleirer. Totalt ble 15 000 reddet hvorav ca. 8000 var norsk og danske fanger.

BAKGRUNN

En Nasjonalgave. Allerede høsten 1940 ble Norska Nationalhjälpens Svenska Komittée etablert, og senere organisasjoner som Norgeshjälpen i Göteborg og Landskommittén för Norgehjälpen. Også tradisjonelle hjelpeorganisasjoner som Svenska Röda Korset og Riksförbundet Rädda Barnen bidro sterkt. Men det var først i august 1942, da Svenska Norgehjälpen ble etablert på initiativ fra det svenske sosialdemokratiske partiet og i regi av svenske LO, at bistandskronene skjøt fart: frem til mai 1946 ga aksjonen rundt 72 millioner kroner til Norge, samt gaver for rundt seks millioner. I 2016-kroner ga Sverige over 2,5 milliarder i bistand, i tillegg til mottak av 60.000 flyktninger.

«Solen lyste på höstfärger och de nordiska flaggorna vinka i vinden på den 2 oktober 1960», skriver Ingrid Segerstedt Wiberg, datter til Torgny Segerstedt, den kjente svenske skribenten, religionshistorikeren og støttespilleren til Norge under krigen. Hun beskriver Voksenkollen i Oslo og anledningen da Norge ga Sverige sin fortjente nasjonalgave; «svenskehjemmet» Voksenåsen. «Vi ville at det skulle være et levende minnesmerke, og det er vårt håp at dette huset til alle tider, sommer og vinter, skal være fylt av svenske venner på besøk i Norge. Og vi vil gjerne få komme hit og være sammen med dere», sa statsminister Einar Gerhardsen da han overrakte Voksenåsen til statsminister Tage Erlander.

Arkitekter på nasjonalgaven Voksenåsen 1960
Fra venstre arkitekt Arne Ligaarden, byggeleder Trygve Spjeldnæs, arkitektene Mauritz Sundt Hansen, Hans Kjeld Larsen og Terje Thorsteinsen.

ARKITEKTUR

Tidlig i byggeprosessen hadde juryen lagt sin elsk på et nasjonalromantisk forslag, med tradisjonsrike bygninger som omkranset et tun – tilrettelagt for friluftsliv og folkedans. Men det var de to ukjente, nesten nyutdannede arkitektene Hans-Kjell Larsen og Terje Thorstensen fra Trondheim som til slutt vant arkitektkonkurransen, med sitt moderne, ny-funksjonalistiske bygg i hvit teglstein og mørkt tre. Arkitektenes visjon var et helhetlig preg, naturmaterialer og utsikt gjennom store vindusflater. Tanken var å ta naturen inn i huset, i et signalbygg som skulle gjenspeile givertidens formspråk (1955-60).

Voksenåsen skulle snart bli omtalt som en av Oslos store arkitektoniske severdigheter: Voksenkollen hadde fått et bygg som var i perfekt flukt med terrenget; et hotell- og konferansesenter som hadde Oslo og fjorden under seg, og som fungerte som en port inn til den dype Nordmarka.

id for fred - klokketårn på nasjonalgaven Voksenåsen

KLOKKETÅRNET

På Voksenåsen, inn mot marka, står et klokketårn i kraftig koreansk malmfuru som representerer Voksenåsens dedikasjon til fred, menneskerettigheter og samhørighet på tvers av landegrenser. Dette er Fredstårnet; historien om Koreas dramatiske krig (1950-53) og ødeleggelse. Men først og fremst handler tårnet og parken rundt om ro og ettertanke – og tid for fred. Lignende klokketårn står på grensen mellom Nord- og Sør-Korea og på Morokulien på grensen mellom Norge og Sverige.

Historien bak de tre tårnene begynner i den lille grensebyen Hwacheon mellom Nord- og Sør-Korea. I 2007 inviterte ordfører Jeong Gap-cheol gruppen «Peace for Life» og nobelprisvinnere til å ta de første spadestikkene for en fredspark på grensen til Nord-Korea. Han inviterte samtidig verdens land til å sende fredsklokker til parken. Fredsparken ble innviet i 2009 og ble raskt et sted for fredskonferanser og -undervisning.

De nordiske landene fikk en egen invitasjon: Hwacheon ville reise tre like koreanske søstertårn – to i Norden og et i Korea – for å markere at fred er samarbeid og felleskap.

Søstertårnene på Voksenåsen og Morokulien minner oss på at arbeidet for fred er noe vi må gjøre sammen, et arbeid som må drives fra alle jordens hjørner.